• Hopp til primær menyen
  • Skip to main content
  • Hopp til bunnlinje
Ringsakern Logo

Innlandets største avis

  • Nyheter
  • Bil & motor
  • Eavis
Meny
  • Nyheter
  • Møte med
  • Bil & motor
  • Helse & velvære
  • Hus & hjem
  • Næringsliv
  • Sponset innhold
  • Tips oss
  • Bedriftsannonser
  • Våre annonsører
  • Ansatte
  • Utgivelsesplan
  • Gratisannonser
  • Vilkår
Nyheter
14 minutter lesetid

Redaktøren av Politiforum Ole Martin Mortvedt fra Hamar slutter: Kritiserer nærpolitireformen – Forsøkt utestengt fra Politihuset

Slutter: Redaktøren av Politiforum, Ole Martin Mortvedt fra Hamar gir seg. I løpet av 18 år i bladet løftet han det til mye mer enn et internt informasjonsblad.
Slutter: Redaktøren av Politiforum, Ole Martin Mortvedt fra Hamar gir seg. I løpet av 18 år i bladet løftet han det til mye mer enn et internt informasjonsblad.
Erik Johnsen
951 34 175
Publisert: 28 november, 2019 07:00
Oppdatert: 26 november, 2019 12:09

Redaktøren av Politiforum, Ole Martin Mortvedt fra Hamar gir seg. Han er 57 år og går av med pensjon. I et intervju med Ringsakern, sier Mortvedt at det har vært 18 fine år. Politiforum lyktes godt, og det har vanket heder og ære for bladet. Men politimesterens forsøk på å utestenge Mortvedt fra Politihuset i Hamar mislyktes.  Og ikke minst: Han er svært kritisk til nærpolitireformen.  

Politiforum utgis av Politiets Fellesforbund, og utkommer i et opplag på 21.000 eksemplarer 11 ganger i året. Bladet er Norges største redaksjonelt uavhengige politimagasin. I tillegg driver redaksjonen på tre nettstedet Politiforum som har daglige politirelaterte oppdateringer.   

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nettstedet har primært nyhetssaker, mens papirutgaven går litt mer i dybden. Det er der vi har høstet flest priser, sier Mortvedt.

Forsøkt utestengt 

Det var i mars 2018 at politimesteren i Innlandet ville nekte han adgang til politihuset i Hamar, fordi det skulle være en ny ordning hvor permitterte ikke lenger skulle få adgang.  Men fordi jeg var tillitsvalgt, skulle jeg ha full adgang til min arbeidsplass. Vi kom til enighet, og jeg har siden fortsatt å låne kontor av politiet på Hamar.  

-Hvorfor var det så viktig å ha tilgang til Politihuset? 

– Det har som tillitsvalgt og redaktør vært viktig for meg å kunne snakke med kolleger. Jeg har også hatt behov for å ta illustrasjonsbilder av forskjellige polititypiske gjenstander, våpen, blålys og politieffekter.  Dessuten er det viktig å forsøke å opprettholde kontakten med mine politikolleger. Jeg har jo vært mye på reiser i jobben over hele landet, der politiansatte jobber. Derfor har det ikke vært så mye tid å være på Politihuset i Hamar, sier han. 

Russeformann 

Ole Martin var russ i 1982 I Brumunddal. Han var russeformann som det hette den gangen. Han gikk to år på Befalsskolen for Ingeniørvåpenet, og ble uteksaminert fra Politihøgskolen på Majorstua i Oslo i 1986. 

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den gangen hadde vi lønn under utdanning. Det betydde plikttjeneste etter eksamen. Jeg søkte om å bli beordret til et sted langt nord, sier han og smiler igjen. 

Og han fikk det som han ville. Han ble sendt til Loppa lensmannskontor på Vestkysten av Finnmark. Det var han i ni måneder og fikk så fast jobb i Alta. Der ble han i fem år, før det ble jobb hos politiet på Lillehammer et halvt års tid, før han kom seg hjem til Brumunddal og Furnes lensmannskontor i Brumunddal. Der var han ansatt fram til han begynte ved Hamar politikammer. Han ble tillitsvalgt og altså i 2001 redaktør i Politiforum. 

Mortvedt har hatt 35 spennende år i politietaten. Han er veldig glad for de fem årene i Finnmark.  

−Årene var en øyeåpner for kultur, mennesker, avstander og natur. Min erfaring er at det var viktig å reise ut og oppleve noe annet enn å bare være her på Østlandet. Det har jeg hatt stor glede av. 

Lite nyheter 

Men så fikk han altså napp i Politiforum. Som tillitsvalgt uttalte han seg kritisk til fagforeningsledelsen om innholdet i Politiforum. Det var mest møtereferater og reisebeskrivelser om at «alle hadde hatt en fin tur», sier han lett ironisk.  

– Jeg var tydelig på at det måtte være mer nyheter og journalistikk i bladet. Jeg snakket nok litt med store bokstaver og tabloidiserte nok en del inn i debatten om fagbladet. Derfor fikk jeg i oppgave om å delta i et bladutvalg som skulle gi råd om hvordan fagforeningen burde drive dette bladet.  

−Vi konkluderte med at Politiets Fellesforbund burde ansette en journalist til å få stell på dette. 

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og det ble deg? 

– De ønsket ikke en vanlig journalist fra det sivile samfunnet. Jeg ble jo konfrontert med at «du som vet åssen det skal skrives, du vet hva du skal gjøre». Jeg har aldri sagt nei til utfordringer, og kunne ikke mye om journalistikk. Det er jo politi jeg var. Men jeg rygget ikke unna, og sa jeg kunne gjøre et forsøk, sier Mortvedt.  

Dobbeltjobb 

Dermed ble det redaktørjobb på kveldstid og i helger og politijobben på kammeret, som det hette den gangen, på dagtid. Lønna var på 20.000 kroner i året for redaktørjobben. Før det hadde han vært lensmannsbetjent og samtidig fagforeningsleder for lensmannsbetjenter i hele Hedmark. Den gangen var politietaten og lensmannsetaten underlagt to ulike administrasjoner.  Lensmannsetaten var 800 år gammel og politiet mye yngre. I en tidligere omorganisering ble de slått sammen til en etat. 

Politiforum er et fagforeningsblad der medlemmene har bestemt at det skal drives etter kritiske og undersøkende journalistiske kriterier i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Mortvedt kontaktet tidlig fagpressens organisasjoner for å få kompetansehjelp i startfasen i 2001/2002 for å få det formelle på plass 

– Når jeg fikk lov til å ansette journalister i redaksjonen i tillegg til meg, tok dette bladet i en retning med ros og ris, sier han. 

– Hvilke saker løftet du fram som du er mest stolt av? 

Arbeidshverdag 

– Jeg har alltid ment at det viktige er å løfte fram politiansattes arbeidshverdag. Et ønske om å være nede «på asfalten» der det patruljeres og jobbes blant mine kolleger var viktig for meg. Altfor mange ganger løper toppledelsen bort nå det blir tøffe tak. Den enkelte politimann som har tatt et ansvar i en konkret hendelse, blir altfor ofte stående alene. 

– Eksempel på ting du har tatt opp? 

– Hvem som helst kan be om innsyn i personalmappa til alle politi. Folk tror ikke det er sant! Det finnes eksempler på at det er levert ut 50 sider om en politibetjent til en vilkårlig person som ba om innsyn. Her lå alt om lønn, adresse, permisjoner personnummer. Ja, veldig mye helt privat. Det vi fant var et lovtomt rom som fort kan svekke slagkraften til politifolk. Vi har gjennom Politiforum bidratt til at det nå jobbes for å få en lovmessig endring på dette.  Husk at dette ikke bare gjelder politifolk, men alle offentlige ansatte, lærere, sjukepleiere, etc. I tillegg har vi avdekket at politiansatte som skades under operativ trening ikke får dekket behandlingsutgiftene, og ikke ser ut til å være forsikret mot skader de får mens de utfører pålagt trening. Der ser det ut til at regjeringen nå etter påtrykk fra Politiets Fellesforbund kan få en endring i nær fremtid.  

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nærpolitireformen 

– Hvilke tanker gjør du deg om nærpolitireformen? 

– Reformen kom helt feil ut. Tanken var god i forhold til å møte kritikken som kom frem etter 22.7-terroren.  Kritikken av politiet etterpå var berettiget. De ulike regjeringer vi har hatt siden burde ha svart opp med mer økonomi og bedre politibemanning. Problemene som ble påpekt var beredskap, kultur og ledelse, framholder han. 

Beredskapen var et pengespørsmål. 22. juli satt bare en person og håndterte operasjonssentralen i Hønefoss, sambandet var mangelfullt, og det eneste helikopteret politiet hadde, var satt på bakken og stod i mange deler fordi det skulle vedlikeholdes uten noen back-up for å spare penger. Politiet var helt utpint på ressurser og penger.  Det en skulle gjort i ettertid, var å modernisere politiet, ikke gjøre politiet mer utilgjengelig for innbyggerne. Mortvedt minner om at 130 lensmannskontorer er fjernet, politiet er litt lite tilstede i lokalsamfunnene. Aldri før har folk fått så lite hverdagsnær hjelp av politiet som det en ser nå. 

Ikke nærpoliti

– «Nærpoliti» ble det ikke. Sentralisering slik det ble, var feil medisin. Ressursbruken er feil. Tidligere var det for eksempel 5-6 informasjonsfolk i politiet. Nå er det passert 80 –åtti- personer. Før kunne journalistene ringe rett til lensmann, politistasjonssjef eller politimesteren og få de svarene de trengte.  Nå blir alt kanalisert via informasjonsfolkene, uten at jeg tror politiet «fanger flere tyver» av den grunn. Dette er kun ett av mange eksempel på at det er feil medisin som er foreskrevet for å få et bedre politi, sier Mortvedt 

Derimot synes han at Politidirektoratet er et godt organ for å få god styring av politiet. Politidirektoratet har gitt en avstand mellom operativt politi og direkte politisk styring. Og man har fått større faglig profesjonalitet øverst i politiets styrende ledd på mange politifaglige viktige områder.  

Gode minner 

– Noen saker du angrer på at du har tatt opp? 

– Jobben har jo vært å ta sats og noen ganger gå tøft ut. Det kan ramme noen. Men vi har forsøkt å se sakene fra nede på asfalten, der enkeltpersoner etter vårt syn står svakt. Politiledere som enten er svake på å følge opp ansatte som har tatt tøffe belastninger, eller politiledere som dekker til. Det er sikkert saker som burde vært vinklet annerledes. Mange ganger har jeg vært spent før publisering av en nye utgaver. Men jeg har stort sett fått stor støtte fra grasrota i politiet. Grasrota har vært det viktigste for meg og for oppdraget som redaktør. Noen få ganger har det vært kontroversielt når jeg kritisert innad i egne rekker. Men redaktørplakaten gjelder 360 grader, også internt. Dette har med troverdighet å gjøre. 

Mortvedt er veldig glad å kunne si at han var redaktør da redaksjonen i 2019 fikk prisen “Årets fagblad årets journalistpris og årets forside” i konkurranse med rundt 220 av landets fagblader 

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer bevegelse 

– Dette gjør at jeg nå kan gå av, og vite at også det profesjonelle journalistmiljøet mener vi har levert god kvalitet Jeg synes det er godt å kunne møte medlemmene av Politiets Fellesforbund og vise til at vi har levert kvalitet.  

– Hva skal du gjøre nå? 

– Jeg skal starte på en 18 dagers sykkel- og fjelltur. Det har vært en hektisk høst, og jeg har ikke brukt så mye tid til å planlegge. Men jeg er ung nok til å sette ny kurs. Gjøre litt annet, og knytte mer kontakt inn i næringsliv Ringsaker og Hamar. Jeg er jo glad i friluftsliv og fysisk aktivitet, Jeg skal jo ut av politirelatert jobbing nå! 

– Kommer det noen bok fra deg? 

– Nei. Det blir mer frisk luft og bevegelse, sier han og setter seg på sykkelen i snøslapset. 

Utestengt: I mars 2018 nektet politimesteren i Innlandet Ole Martin Mortvedt adgang til politihuset i Hamar, men de kom til enighet, og jeg har siden fortsatt å låne kontor av politiet på Hamar. Foto: Erik Johnsen.
Nærpolitireformen: Det de skulle gjort etter 22. juli, var å modernisere politiet, ikke gjøre politiet mer utilgjengelig for innbyggerne. Mortvedt minner om at 130 lensmannskontorer er fjernet og politiet er litt lite tilstede i lokalsamfunnene. Foto: Erik Johnsen.
Logo

Opplag 48.848

Facebook
TIPS
908 68 950
E-post
ringsakern@ringsakern.no



Redaktør
Arnfinn Johannessen
908 68 950
Kommunikasjonsrådgiver
Terje Aasen
906 19 636

Ansvarlig utgiver
Arjos Reklame AS
Adresse
2355 Gaupen
Telefon
62 35 44 44
Ringsakern © 2019 · Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media - hamarmedia.no